Organisasjonen

Sist oppdatert: 26.04.2019

Om Lånekassen

  • Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, der to er elev- og studentrepresentanter og to er ansattrepresentanter. Styret skal, på vegne av departementet, følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Stavanger, Trondheim og Ørsta. Ved utgangen av 2018 hadde Lånekassen 318 fast ansatte.
  • Driftsutgiftene i 2018 var på 403,1 millioner kroner. 

Historikk

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
  • Fra slutten av 1950-tallet ble det en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
  • I 1980- og 1990-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte digitalt.
  • I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk utbetalt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på beståtte studiepoeng.
  • I 2005 ble det åpnet for digital signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker digital postkasse på Dine sider på lanekassen.no.
  • Fra 2009 måtte alle som søkte om stipend og lån, gjøre det digitalt.
  • Fra 2013 har kundene kunnet signere avtaler om støtte digitalt med BankID på Dine sider. 
  • I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Mål for fornyelsen var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
  • Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale: Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. Så og si alle studentene signerer avtalen om støtte digitalt. Også tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider, og hele 95 prosent av dem ønsker å betale studielånet med avtalegiro eller e-faktura. Antall telefonhenvendelser er betydelig redusert.

Nøkkeltall i 2018

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31.12.2018) 1 110 500 aktive kunder. 440 338 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte for undervisningsåret 2017–2018.
  • Det kom inn 860 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, sletting av renter og sletting av lån i 2018.
  • Andelen søknader som blir helmaskinelt behandlet, det vil si uten at de blir sett på av en saksbehandler, fortsetter å øke. I 2018 ble 73 prosent av søknadene om støtte og 88 prosent av søknadene om betalingsutsettelse helmaskinelt behandlet, mot henholdsvis 71 prosent og 83 prosent året før.
  • Lånekassen delte ut 30,1 milliarder kroner i stipend og lån i 2017–2018, og av dette var 10,6 milliarder kroner stipend.
  • Utlånsporteføljen vokser som følge av økt antall låntakere og økt gjennomsnittlig lånebeløp. Utlånsporteføljen utgjør i alt 183,9 milliarder kroner.
  • Andelen studenter som signerte avtalen om støtte digitalt, var i 2018 på 99 prosent, mot 96 prosent året før. Andel foreldresigneringer for elever under 18 år var 82 prosent i 2018, mot 75 prosent i 2017.
  • Stadig flere betaler studielånet sitt digitalt. Ved årets siste forfall i 2018 (desemberforfallet) var det under 8 prosent som mottok faktura per post, mot 9 prosent i 2017.
  • Vi hadde 337 500 henvendelser fra kunder på telefon i 2018. Dette er 2 prosent flere enn i 2017, som var et år med færre henvendelser enn på mange år.
  • Svært mye av kundenes informasjonsbehov dekkes av Lånekassens nettjenester. Lanekassen.no hadde 8,3 millioner besøk i 2018, og det var 3,4 millioner innlogginger til selvbetjeningssidene Dine sider. Dette er omtrent som i 2017.

Aktuelt i 2018

  • Lånekassen har i 2018 behandlet flere søknader og tildelt mer stipend og lån enn noen gang før, og antallet kunder er større enn noen gang før. Det har vært mulig å håndtere økningen fordi Lånekassen samtidig utvikler tjenestene sine, slik at blant annet selvbetjening og automatisering øker.
  • For første gang har Lånekassen brukt kunstig intelligens for å plukke ut studenter til bokontroll. Resultatet er svært lovende, og gevinsten er at færre studenter må sende inn dokumentasjon, noe som gir betydelig mindre saksbehandling enn ved tidligere kontroller.
  • Det ble i 2018 startet et pilotsamarbeid med Sbanken for å utforske muligheten til å vise saldo på studielånet i kundenes nettbank. Piloten startet med en mindre gruppe kunder, men ble senere utvidet, slik at alle Sbankens kunder som har studielån, nå kan se dette lånet i nettbanken sin.
  • Lånekassen har kartlagt utdanningstrender for å nærme seg et bilde av hvordan Lånekassens samfunnsoppdrag skal fylles i framtida. Det er viktig at studiefinansieringen er tilpasset nye læringsformer og kompetansepåfyll hele livet. Kartleggingen er oppsummert i rapporten «Fleksibilitet i høyere utdanning».
  • I 2018 ble data.lanekassen.no lansert, Lånekassens nye statistikksider på nett. Sidene tilgjengeliggjør i enda større grad enn tidligere Lånekassens tall og innsikt for offentligheten.
  • Lånekassen har i 2018 hatt tre lærlinger i kontor- og administrasjonsfaget i et samarbeid med Kompetanse Norge og Meteorologisk institutt. Ordningen er attraktiv og nyttig for lærlinger, fordi de får unik kompetanse og innsikt i flere statlige virksomheter.